Grosser Schweizer
Sennenhund
Sennenhundene er molossere som
mange kynologer mener
nedstammer fra den gamle romerske molosseren, som ble innført til
Mellom-Europa av romerske legionærer underromertiden.
Under middelalderen fantes
det en type trefarget molosser i Sveits som
gikk under tilnavnet «slaktermastiff». Denne hunden ble blant annet
brukt av sveitsiske soldater i krig og er trolig en etterkommer av de
romerske kamphundene .
Fra disse har så trolig de første «sennenhundene» oppstått, men i
hvilken grad de kan regnes som direkte etterkommere av «slakterhunden»
er usikkert.
Dr. Albert Heym var i 1908 tilstede på en hundeutstilling i Sveits da det dukket opp to hunder under tilnavnet «korthåret Berner sennenhund». Heym forsto raskt at dette var etterkommere av såkalte «store sveitsiske slaktermastiffer». Den store slaktermastiffen var på denne tiden nærmest utdødd, men Heyms oppdagelse ledet til at typen ble tatt opp som Grosser schweizer Sennenhund i det sveitsiske stambokregisteret i 1909. Den første raseklubben ble dannet i 1912, samtidig som det ble igangsatt et avlsprogram for å gjenoppbygge denne gamle landrasen som en egen hunderase. Den første rasestandarden ble publisert i 1939.
Bilder og tekst fremskaffet av Kristine Huber
