Maremma er
allsidig hunderase og kan gjøre en god jobb som vakthund. De er
vanligvis medgjørlig ovenfor andre hunder og er godt egnet som
familiehund.
Maremma er en ganske stor og robust hund, som både er sterk, hurtig og modig. Rasen har rik hvit pels, som er ganske lang og heller ru å ta på. Lette bølger er tillatt. Innslag av elfenben, krem og blekoransje skygger er tillatt.
Saksebitt. Vidstilte, mandelforede, men relativt små øyne.
Hodet har bred skalle med relativt flatt skalletak og er konisk i formen. Ørene er hengende og v-formede.
Høyden for hannhunder ligger på cirka 65±73 cm, for tisper cirka 60±68 cm.
Levealderen varierer selvsagt, men fra 11 til 13 år er innenfor normalen.
Typen egner seg som flokkvokter og vakthund. Den har stor arbeidskapasitet og er usedvanlig hurtig og effektiv til så stor hund å være. Hundene beveger seg også lett og katteaktig, og nesten alltid med hodet hengende i høyde med resten av kroppen. De hever kun hodet når noe trigger
nysgjerrigheten deres. Hunden tåler også godt all slags vær, inkludert kulde og snø (til en viss dybde). Rasen er dessuten lite disponert for arvelige sykdommer. Pelsen er lettstelt.
En utmerket brukshund med spesielt gode egenskaper som vokterhund for buskap, men har også blitt stadig mer populær familiehund. Dette er en type vokterhund som er svært hurtig og stor nok til å ta opp kampen mot store rovdyr. I hjemlandet forsvarer den buskapen mot ulv. For sånne oppgaver bør den imidlertid ikke vokte solitært, men i par eller mindre grupper. Det krever dessuten trening fra den er valp av.
En trygg og selvsikker hund med sterk karakter, stolt holdning og stor verdighet. Knytter seg ofte sterkt til en person/familien, som den er totalt hengiven mot. Krever å bli respektert, den glemmer ikke, så du må «lure» den til å gjøre det du vil!
Er som oftest reservert ovenfor fremmede og vil
forsvare eiendom, men er sjelden aggressiv om det ikke er nødvendig. Som vokter i arbeid er det heller ikke en hund som angriper, men den skremmer bort rovdyra.
Hunderasen er relativt ukjent i Norge, det er svært få av dem her i landet men i USA og Australia er dette en populær familiehund for folk med god plass og på småbruk og gårdsbruk. Det er en god selskapshund.
Kjekt å vite om maremma: Maremma har opprinnelse fra Italia. Andre betegnelser på hunderasen er abruzzenhund, maremma, cane da pastore maremmano-abruzzese, abruzzes sheepdog, maremmano abruzzese. Det engelske kallenavnet på maremma er maremma sheepdog.
Hunder er i nær slekt med ulven og ulven lever i
flokk. Har du en familiehund, er familien flokken til hunden. Flokken
skal ha en flokkleder, og det er helt klart at du som hundeeier må bli
flokklederen. Dette gjelder for såvidt alle hunderaser, men det er
spesielt viktig å være bevisst på det når du skaffer en stor hund.
Fra ca 12 ukers alder begynner hunden å teste ut hvem som er
flokklederen. Man skal ikke behandle hunden som sin like i rang. Det
betyr at den ikke skal ligge i sofaen din eller i senga di,
plutselig forventer hunden at den er leder, og du blir «hunden». Vær
bevisst på plassen din og plassen til hunden!
Det er flokkleder som spiser først. Brummer den søte lille valpen, skal
du ikke le selv om det er søtt akkurat da. Dette skal du ikke akseptere.
Du gir hunden mat, og når den spiser kan du av og til gi
den litt ekstra. Hvis hunden tidlig oppdager at det kan vanke litt
ekstra mat, vil den ikke se deg som konkurrent i matfatet.
Gi aldri mat ved bordet, du spiser først, hunden etterpå. Flokkleder går
først og når du går tur med hunden i band gården først på sjefsplassen.
Vær bevisst når du går tur: den SKAL ikke dra i bandet. Prøv å få den
til å gå ved siden av deg. Hunden skal gå bak deg ut døra. Bak deg til
bilen. Den skal flytte seg når den ligger i veien for deg.
Skvetter hunden av høye lyder, lat som ingenting og gå videre. Hvis du
bare går videre, er dette sikkert ikke noe å bry seg om. Er hunden i
panikk, øv heller på sitt og ligg, og belønn for det. Trøster du en
maremma som blir redd, forsterker du redselen. Du
bestemmer også når du leker med maremmaen eller klapper hunden. Sitter
du i godstolen og hunden vil ha kos, sender du den til plassen sin. Rop
den heller til deg igjen etter et par minutter når du
bestemmer tidspunktet.
Innkalling er vanskelig av naturlige grunner. Maremmaen skal bli hos
sauene når gjeteren går og ikke løpe etter eieren. En maremma er der med
gjerne opptatt med noe annet når du roper på den.
Tren dermed innkalling på rett tidspunkt. Hold hunden i band når du ikke
vet om du har kontroll og tren innkalling når du har rimelig god sjans
på at den kommer. Belønn godt hver gang den kommer, og aldri straff den
når den er treg. Da kommer den ikke igjen! Ikke løp etter hunden, da gir
du ledelsen fra deg. Gå heller i motsatt retning slik at hunden må gå
etter deg eller «lete» etter deg! Det må være moro å komme, og de må
ikke bestandig bli «straffet» med å bli satt band på når de kommer. Kall
inn og belønn!
For de som vurderer maremma som vokterhund for sau, høns, hester eller
andre dyr anbefales det å lese vokterhundmanual.
Mange maremmaer som blir solgt idag kommer fra linjer som har
kombinert utstillings og vokterhund bakgrunn. I et kull er det alltid
noen som blir gode voktere, noen gode vakthunder og andre som egner seg
best til familie og utstilling.
