Tidlig en morgen i mai ble en liten prins født i Frankrike, han skulle
bli min! Så vakker, så lovende, født i et hjem jeg følte jeg kunne stole
på. Men hva nå? Hvordan skulle jeg få han trygt hjem til meg?
Med sommerfugler i magen begynte jeg å foreta mine undersøkelser,
mattilsynet var er fint sted å starte. Der fikk jeg vite at han måtte
vaksineres slik vi gjør hjemme i Norge. Og når han var blitt 12 uker
så måtte han vaksineres mot rabies, MOT RABIES? Jeg måtte ringe en
veterinær, kunne min hund få rabies av vaksinen? Var det trygt for min
lille prins? Men jeg kunne ta det helt med ro.
Mattilsynet ville også at valpen skulle få ormekur 24-120 timer før vi
ankom grensestasjon i Norge hvor papirene skulle gjennomgås. Hvordan
skulle jeg klare å holde styr på alt dette, på en slik måte at
mattilsynet ville tro meg? Jeg måtte ringe oppdretteren, og hun satt alt
inn i eget pass som var valpen sitt. Så smart!
Ukene gikk og jeg fikk sett på bilder hvordan han vokste til og utviklet seg. Først var de ute i hagen med mor og matmor, noen ganger sammen med barn som bor i nabolaget. Andre ganger sammen med oppdretters andre hunder. Senere når han nærmet seg 8 uker fikk han være med i byen og på stranda. For hvert bilde jeg fikk se ble jeg tryggere og tryggere på at jeg hadde valgt rett oppdretter å kjøpe valp fra.
Hadde jeg klart å finne ut alt jeg trengte å vite? Jeg hadde kjøpt mat, meldt oss på et valpekurs, for det må vel valper ha… Leker er fint for barn, så de var også på plass. De lå og ventet på Prinsen min i buret, ovenpå teppene som skulle gi han en myk plass og sove. Skåler til vann og mat stod der også, sammen med halsbåndet. Det halsbåndet som han skulle komme til å bite i stykker den andre dagen han var hos meg. Samme skjebne vanket for toalettrullen som ikke var ryddet vekk etter han hadde hatt sitt første uhell. Men var alt på plass? Nei, eller jo egentlig, det kom meg for øret at tollvesenet skulle ha sitt.
De skulle ha 25% av alt det hadde kostet meg å hente valpen hjem, reisen + kjøpesummen, horribelt tenkte jeg i mitt stille sinn, men det er vel slik en velferdsstat fungerer.
Dagen var kommet, tidlig en morgen forlot jeg hjemmet mitt og dro til
Frankrike. Ble tatt vel i mot av oppdretter som tok seg god tid til å
forklare meg et og annet om hennes syn på hundehold og oppdragelse.
Samtidig var min vakre lille prins sammen med oss, med sin mor og sin søster.
På kvelden satte vi oss på flyet, han så litt skeptisk ut, men sovnet
etter en liten stund. Tollerne på Gardermoen var hyggelige og likte at
alle papirene var i orden, vi betalte tollavgift og satte kursen
hjemover. Noen kroner fattigere og en bestevenn rikere, et nytt og svært
lykkelig kapittel i mitt liv hadde startet.
