DAG 4, LØRDAG
Igjen var det en litt grå dag, men det spilte ingen rolle, for vi skulle avgårde til Caf’e & Bar Pfännerhall i Braunsbedra. En tur som ville ta Ca 45 min med bil. Men først måtte vi ned alle de 62 trinnene.
Så bar det avgårde for å se på den Tyske Shar Pei spesialen. Vi hadde ikke meldt på, men det skulle bli gøy å se på. Vi brukte dobbelt så lang tid, pga.veiarbeid og en lang omkjøring. Ikke så greit å vite, når en ikke kan språket!
Omsider kom vi frem, takket være
en pålitelig GPS. Der var det mye å se på, det var det mange peier,
noen fine og noen ikke så fine.
I lokalene var det full fart.
Det var deltagelse fra Tyskland, Danmark, England, Polen, Rusland,
Hellas og fra Israel.
Vi var enige om at vi har mange
flotte Norske peier.
Vi koste oss med kaffe og kaker,
var med på tombola. Hvorpå inntekten gikk til Shar Pei Rescue og alle
fikk premier på alle lodder.
Fikk med oss mange festlige
ting. Timene fløy avgårde og det var på tide å vende nesen hjem.
Vi stoppet på en lokal restaurant for å spise litt god tysk mat. Det var
ingen enkel sak, menyen var på Tysk, betjeningen kunne ikke et eneste
engelsk ord.
Så da satt vi der da. Prøvde oss
med Google transelate, men det ble bare corny og vi fikk oss en god
latter.
Det endte med at betjeningen
ringte en person som kom og hjalp oss, han kunne litt engelsk. Vi spiste
en ok rett, men det var ingen høydare.
Så skulle vi betale, men oisann
igjen et stort problem. De tok verken visa eller MasterCard. Og vi
hadde ingen Euro på oss. Så da måtte Ruttan bli igjen som
pant og Øystein måtte ut å finne en minibank...for ingen av oss ville
ta oppvasken...hi hi.
Etterhvert fikk vi betalt og vi
duret hjemover...og opp alle de 62 trinnene.
Det ble en tidlig kveld, for på
søndagen var det tidlig opp og det var vår tur ut i bresjen.
Natti natt...
DAG 5, SØNDAG
Opp å hopp, klokken viste 05.00 og
da var det bare å komme seg ut av sengen.
Det gikk i ett, hundelufting,
kaffe i farten, pakking til utstillingen, ordning av sminke, hår og
klær, ned alle 62 trinnene, så bar det avgårde.
Vi var spente og vi gledet oss.
Parkeringen gikk over all forventing. Så fant vi en god plass ved
ringen, hadde noen forberedelser, tok litt kaffe og så var det bare
å vente.
Det var 1 tispering og 1 hannhundring. Det skulle starte kl 09.00, men det ble utsatt i ca 30 minutter.
Så satte det hele i gang og det gikk slag i slag.
Det gikk ikke hele veien for oss,
men i det selskapet så er jeg fornøyd med å ha fått være med på dette,
en opplevelse som jeg vil huske lenge og vi fikk vist frem våre flotte
hunder. Jeg har aldri opplevd så mange
tilskuere rundt vår ring, så det var også morsomt.
Vanligvis etter å ha stilt i ringen, i utlandet vel og merke, så er tradisjonen i vår gjeng, å skåle med prosecco, men denne gang brøt jeg den tradisjonen med et glass øl, man må jo kose så på tur også....hi hi.
Vi fant ut av vi skulle få tatt
bilder, når vi først var på WDS.
Vi fant en Eukanuba stand, hvor
alle kunne få tatt bilder, uansett resultater den dagen. Vi tok noen fine av oss alle og
var fornøyde med det.
På veien til bilen kom vi over en fyr, som poserte med sine Tibentaske mastiffer, en tydeligvis stor oppdretter i Frankrike, skrøt han av.
Vi så mange raser fra vår klubb, noen flotte og noen ikke.
Så durte vi hjemover, for vår
husvert hadde invitert oss ut på middag.
Vi tok en taxi med han inn til
sentrum til en veldig hyggelig restaurant. Der spiste vi en super god
swein knoke (Schweinefleisch?),
og drakk godt med øl. En helt klar
innertier. Timene fløy avgårde, som det oftest gjør i hyggelig
selskap.
Så var det hjem, luftet dogsa, opp
og ned alle disse 62 trinnene, denne gangen gikk det lettere å gå opp
alle, av en eller annen grunn.
Det var en opplevelsesrik dag, med
nye minner og mange erfaringer rikere.
DAG 6, MANDAG
Denne morgenen sov vi
alle lenge....
Da var det på'n igjen,
ned alle disse 62 trappe trinnene. Vi ville bruke dagen med å slappe
av med hundene og så skulle vi finne en park og gå tur i. Det var lettere sagt enn
gjort, der sviktet GPS'en. Vi kjørte rundt, fikk tatt noen bilder fra
bilen, men vi fant fortsatt ingen park, men vi fikk gått en god
tur i et ikke fullt så bra vær.
Så fant vi ut at vi skulle dra å se litt av sentrum. Vi fartet litt i butikkene, men i og med at ingen av oss skulle shoppe, så tok vi i stedet å spiste på en italiensk restaurant. Der spiste vi en utrolig god middag med laks og en enda bedre dessert: Tiramisu. Alt smakte himmelsk!
Vi dro deretter innom en butikk og fikk handlet med oss masse, kjekt å ha med seg hjem. Å være nordmann her, er jo fantastisk. Det var super billig....hi hi
Så dro vi hjem og pakket
oss ut, for vi ville ha god tid til veien hjem og til fergen. Denne gang var det
Øystein som måtte til pers, opp og ned med all bagasjen, igjen disse 62
trinnene, som ble 6 turer opp og ned.
Jeg tror han fikk lange armer etter hvert, men han er jo alltid blid. Ruttan ble igjen i
leiligheten og passet alle hundene, noen måtte jo det også.
Vi durte avgårde ved 24 tiden og det var bekmørkt, så dette kom til å bli en lang tur hjem, for foran oss lå det 910 km vei og ventet.
For alle som lurer på dette med alle trappetrinnene, så har jeg ikke blitt helt gal, men det ble alt i alt ca 2,500 trappetrinn...hi hi, så da fikk vi litt mosjon og trimmet bena godt mens vi bodde der.
Det har vært en flott
tur, med hyggelig reisefølge. Vi har fått mange fine opplevelser og
minner.
Det har blitt mange
erfaringer, truffet mange hyggelige mennesker & hunder. Så det hele har vært
verdt hver eneste mil.
Anbefaler andre om å ta en slik tur, og jeg gjør det gjerne igjen
Takk for denne gang
-Ruth
