KGFH's Julekalender 2019
Luke 8

Mastiff i Norge og med Mastiff mener jeg Engelsk Mastiff..
Av Agnar Skrede


Mastiffen er tallmessig en av de mindre rasene som finnes ,-  men når det gjelder størrelse finnes det knapt en større hund. 

Når min kone og jeg skulle kjøpe hund for første gang ble det handlet inn opptil flere hundebøker og i vår søken etter «vår» rase landet vi etter hvert på Mastiff etter nøye vurderinger. Utfordringen vår var at det overhode ikke var en eneste Mastiff å oppdrive i Norge så derfor ble blikket vendt mot Sverige som heller ikke hadde så altfor mange ,-  men mellom tretti og femti skulle det visst være der.  Vi fikk kontakt med en dame (Eva Olsson ) i Eskilstuna som hadde en ung tispe som hun ville omplassere da hun ikke hadde anledning til å beholde henne. Dette ble Norges første Mastiff i nyere tid . Det skal ha vært en Mastiff i Norge tidligere også,- men når vi kjøpte Dafne var det ingen. To år senere kjøpte vi en tispe til fra Finland. Begge disse tispene ble parret opptil flere ganger med hannhunder fra Sverige uten at vi lyktes med å få en eneste valp.

Senere har vi importert flere hunder fra England og også hatt kull som senere har gjort det godt i utstillingsringen. De aller fleste Mastiffene i verden stammer fra en relativt liten populasjon i England som hadde overlevd andre verdenskrig. Under krigen var det nesten ingen som hadde råd til å ha en hund som spiste mere enn et menneske og derfor var det mange Mastiffer som enten ble avlivet, og det ble i hvert fall ikke avlet på noen.  Etter krigen var det kun noen få individer igjen og den engelske kennelklubben gikk inn og samarbeidet med Old English Mastiffclub for å rekonstruere rasen.

Man slet i perioder med inavlsproblematikk og rasen har ikke hatt enkle kår, men det finnes i dag Mastiffer i svært mange land og mange dedikerte mennesker som jobber systematisk for å forbedre rasen.

Mastiffen er helt i randsonen av hva naturen setter av grenser for størrelse på hunder. Det er ikke uvanlig med hannhunder på over hundre kilo ( Rekorden er 155 kg Aicama Zorba of La Suza ). Man opplever at Mastiffen har mange helsemessige utfordringer med Muskel og skjelettplager som den vanligste  og mest alvorlige. Ellers oppleves rasen som helsemessig sunn og Mastiffen har et behagelig lynne og er en samarbeidsvillig og fabelaktig trivelig hund som tross størrelsen er en ypperlig førstegangshund.

Den er til en viss grad lærenem,- men kan definitivt også være tungnem  så det er ikke den ideelle hunden å satse på dersom det er lydighet som står øverst på lista over det du har lyst til å trene med hunden din.