KGFH's Julekalender 2019
Luke 13

Tur til Georgia, Del 1
av Cindy Bente Andersen

Reisebrev del 1
Tur til Georgia, Tusheti Nasjonalpark, Kaukasus fjellene i juli 2017.

Endelig gikk drømmen i oppfyllelse, og jeg kunne sette meg på flyet til Tbilisi, Georgia.  Jeg hadde bestilt et rimelig hotell i Tbilisi for hele perioden og pakket slik at jeg kunne ta med meg bare det jeg trengte videre til Tusheti.  Jeg hadde planlagt endel på forhånd og bestilt rom i Dartlo, Tusheti, samt et rom for en natt i byen Telavi slik at jeg kunne reise opp i fjellene tidlig på morgenen neste dag. 

Gori hund og høner	Gori Uplistsikhe huleby
Gori til Stalin Museum	Gori Stalin museumet
Gori til Stalin Museum

Startet oppholdet i Georgia med et par dager i Tbilisi, og dagsturer i området.  En av turene leide jeg en taxi for en dag og reiste til Gori.  Gori er Stalins hjemby, og historien forteller at Stalin på 1930 tallet reiste rundt i Georgia og konfiskerte de fineste Kaukasisk Ovtcharkaene til sine statskenneler.  Så da ble det en tur på Stalinmuseumet for å se ann denne mannen litt.  I byen Gori traff jeg på flere hunder som gikk løse i byens gater.  De så velfødde og fine ut, og en av dem hadde garantert nylig hatt valper.  En annen hund stod på kjetting i hønsegården.  Det var nok mange som hadde et slikt liv også, men de var ikke så lett å få øye på, da de ofte gikk bak høye gjerder og patruljerte privat eiendom.  På veien fra Gori tok jeg også turen innom Uplistisikhe en eldgammel hulelandsby.  Dette er en enormt stor landsby om var bebodd i tiden år 600 f.k. til 100 e.k.  Det holdes fortsatt på med utgravninger i området.

Telavi	Telavi
Abano Pass gjeter og vokterhunder
Tusheti first impression up on plains
Abano Pass vokterhund	Langs Tusheti road en gjeter og 2 av hans mange hunder
Tusheti road, passer sauene fra veikanten	Tusheti road, passer sauene fra veikanten
Langs Tusheti road en gjeter on noen av hans hunder

Den snille verten på gjestehuset i Telavi bestilte en firehjulstrekker med sjåfør til å kjøre meg fra Telavi til Dartlo.   En biltur jeg aldri kommer til å glemme.  Tusheti road er en av verdens farligste veier, men har også den mest fantastiske utsikten over dramatiske fjellkjeder og tusenmeter dype daler.  På veien fra Telavi til Tusheti kjørte vi først igjennom et flatt landskap preget av drueplantasjer og flotte vingårder og noen litt mindre gårder med spredt buskap kyr og sau på beiteområder rundt.  Alle flokkene hadde med gjeter og vokterhunder.  Gjeterne gikk med stav og hundene holdt seg rundt i nærheten av gjeteren.  Ofte lå de henslengt i skyggen under et tre mens de holdt et øye med buskapen sin.  Det var mye hestekjerrer i landsbyene vi kjørte igjennom og her gikk det også store hunder (mye blandingshunder av ymse opprinnelse) løse rundt omkring.   Sjåføren hadde fått beskjed om å stoppe hver gang vi så en vokterhund, noe han syntes var en merkelig forespørsel :-D   Hundene som voktet i slettelandskapet var høye på beina og som oftets ganske korte i pelsen.   Ettersom vi nærmet oss inngangen til Tusheti road ble det færre saueflokker, dette kommer av at bøndene her flytter buskapen sin opp i fjellene i juni hvert år.  Flyttingen foregår til fots og med pakkhester, valper som skal være med til fjells får sitte i sidevesker i oppakningen til hestene.   Siden det nå var begynnelsen av juli var disse flokkene allerede fremme i Tusheti. 

Fra grusveien begynner og inn til Dartlo tar det ca. 4 timer å kjøre.  Landskapet var villt og begynte med skog og bratte skrenter, deretter ble vi møtt av gresslandskap og en vei som var skjært inn i fjellsiden med hundrevis av meter rett ned på den ene siden og opp på den andre (Denne strekka av veien var preget av dusinvis med minnebilder av folk som hadde omkommet når bilene deres hadde kjørt utfor).  Noen steder gikk det flokker og beitet i den bratte dalsiden, og vokterhundene lå på veikanten og holdt utkikk mens gjeteren satt et eller annet sted nede i lia.  Vi stoppet på Abano pass (2.826 m.o.h.) og her traff vi på av en gjeter og noen mindre vokterhunder som forsvant videre innover fjellet.  Snøen lå metertykk enkelte steder.  Videre nedover i et dalføre med en høy vill elv og store farlige rasområder.  Oppe i dalsidene klamret det seg fast en seter her og der, og jeg kunne se at det var beitedyr og hunder rundt disse.   Lite trafikk men noen hester med ryttere her og der.  Når vi så kom opp på første platået var følelsen ubeskrivelig.  Det er utrolig vakkert, hele platået var en blomstereng, hester som beitet i blomsterenga og hvitkledde fjelltopper i bakgrunnen.  Wow.  Resten av turen inn til Dartlo var preget av denne fantastiske utsikten og litt spredt bebyggelse.  Fortsatt møtte vi på både buskap med hunder og enkelte vokterhunder på vift alene langs veien.

Blomster eng Dartlo	Dartlo guesthouse
Dartlo Zviadi henter hestene i fjellet	Guesthouse open air matsal.

Fremme i landsbyen Dartlo,  verten hadde bygget hele gjestehuset selv av materialer funnet i området i tradisjonell stil.  Alle bygninger her var bygget på denne måten. I hovedsak av flat stein som de la lagvis og tømmer fra andre siden av elven.  Dalsidene rundt var enorme blomster enger med saueflokker og et antall vokterhunder tilpasset flokkene.  Hunder, hester og kuer gikk løse overalt som de ville.  Når hestene skulle brukes så plystret eieren på de, så kom de om de var i nærheten.   Jeg fikk fort kontakt med Zviadi, landsbyens hestemann og organisert så jeg kunne låne en ridehest til å ta meg rundt mellom de små landsbyene i nærhet og opp til setrene i fjellet. 

Meg på hest opp til setra.	Til setra, gjeter med kangal kommer og prater med oss
Til setra, gjeter med kangal blanding. Hans andre hund ble hos flokken mens kangalen ble med opp til oss
Til setra, gjeter med kangal blanding og kjentmannen min.	Til Setra, gjeter med kangal blanding
Til setra, vokterhund ser at det kommer en annen flokk med hunder	Seter, meg med valp, Kangal
Setra gjeteren kjentmannen min og en av valpene	Setra gjeteren med sin favorittvalp Loma
Setra valpemor litt skeptisk hun kom ikke naermere

Pga. Språkproblemer måtte jeg ha med meg et par karer når jeg skulle besøke en gjeter og hundeoppdretter som var lokalisert en drøy times ridetur fra Dartlo.  En tolk og en kjentmann.  Vi fikk lånt et par hester og red på de bratte stiene oppover i fjellet.  Vi traff på en gjeter etter et par kilometer og tolken min ropte på ham slik at jeg fikk spurt ham litt om jobben og bruken av hunden.  Hunden hans var en blanding av kangal og ovcharka og gjeteren forklarte at pga. handel ved grensen til Tyrkia har det igjennom lang tid vært vanlig med utveksling av hunder og buskap, slik at mesteparten av hundene brukt til vokting var en sann blanding av hundene utsprunget i Georgia og i Tyrkia.  Gjeterens forklarte at det største problemet de hadde med rovdyr i dette området var bjørn og noe ulv.  Bjørnen er sky, så nærværet av gjeteren og hunden gjør at den holder seg på avstand.  Må også kommentere det nære forholdet mellom gjeteren og hunden hans.  Hunden la seg på fanget hans og lente seg mot ham for kos og var absolutt ikke interessert i å hilse på oss. 

Når vi kom frem til setra ble vi møtt av valpemor som stod litt på avstand av stien og skjelte oss huden full.  Hun var ganske sky og kom ikke frem til oss.  Neste hund var en mager gammel kangal hannhund.  Han hadde busta rett opp og var skeptisk til å få besøk.  Jeg hadde gardert meg da, og hadde lomma full av tørrfisk som jeg la frem til ham når gjeteren stod ved siden av meg.  Etter et nikk fra gjeteren tok kangalen fisken og gikk litt unna med snacksen sin.  Nå fikk jeg hilse på valpene 😊   De fleste var hvite, men også noen fawn og de var lubne og tillitsfulle alle sammen, disse valpene skulle visstnok være Kaukasisk ovtcharka.   Gjeteren viste meg sin favoritt som han skulle beholde selv, og forklarte at han valgte valpen på grunnlag av hvordan den var mentalt i forhold til sauene, folk, hester osv.  Rett på nedsiden av setra var det en liten innhenging der sauene ble tatt inn hver natt.  Så hundene hadde i prinsippet aldri fri.  Om dagene gikk de med sauene i de bratte fjellsidene og om natten lå de ved innhengingen.  Det var særlig om natten at rovdyrene kunne snike seg innpå. Også denne gjeteren fortalte at bjørnen var hoved problemet i dette området, mer sjelden streif ulv eller ulveflokker.  Mens jeg satt der omringet av valpene hadde den gamle kangalen bestemt seg for at jeg er ok, og eglet seg innpå for å få kos og mer tørrfisk.  Han holdt uansett kontroll på oss, og kjentmannen min måtte «reddes» da han kom tilbake etter å ha vært bak setra en tur.   Jeg ble overrasket over hvor like disse hundene var i mentaliteten i forhold til det jeg er vant til fra mine KO’er i Norge. 

En hest hadde blitt skremt av sannsynligvis rovdyr kvelden før og hadde falt fra en fjelltopp.  Den hadde brukket nakken, og vi bestemte oss for å gå opp og ta et bilde av hingsten slik at eier kunne få beskjed når vi kom tilbake til Dartlo.  Det var ikke mange hundre meterne oppover, men hjelpe meg så anstrengende det var å gå i det bratte terrenget og i denne høyden (2000 m.o.h. ++).  Det er praktisk i dette terrenget med vokterhunder i forskjellige varianter, typer og størrelser.  De letteste og langbeinte kommer raskere frem når de jobber, og de store tunge holder seg i umiddelbar nærhet av flokken.  De hundene som jobbet oppe på de høyeste platåene mot grensa til Russland var hunder som lignet mest på FCI Kaukasisk Ovtcharka.

Vi fortsatt turen, i et veldig ulendt terreng bestemte vi oss for å leie hestene, pga. rasfare.  Vi gikk på en sti forbi en seter da vi fikk se en ovcharka komme mot oss.  Kjentmannen og tolken min mente det var tryggest om jeg gikk i midten og ikke bakerst når denne hunden «kom».   Hunden var av den mer kompakte typen og langhåret.  Voktet setra og var veldig aggressiv og aktiv.

Dartlo vokterhund, i landsbyen etter matrester	Dartlo vokterhund i landsbyen
Vokterhund i landsbyen Dartlo	Vokterhund i landsbyen

En dag jeg satt på kjøkkenet med jentene som laget mat og øvet på å snakke engelsk, kom det en vokter ned i landsbyen for å finne seg litt snacks.  En vakker hvit hanne sannsynligvis en blanding med KO og andre raser.  Han snuste litt rundt utenfor kjøkkenet.  Veslejenta på kjøkkenet 9 år gammel gikk ut og husjet den avgårde, og da fortsatte han på sin ferd uten innvendinger.  Ingen aggresjon mot jenta eller andre i landsbyen, men var sky, gikk gjerne bak bygninger for å unngå folk.   Når han hadde gått runden sin forsvant han opp i fjellene igjen og et par timer etter kom det en annen ned.  Viktig at ikke alle vokterne forlater flokken på en gang, så de tok hver sin tur isteden 😊  Ganske artig å observere dette.

I landsbyen bodde det også en eldre vokter som var pensjonert.  Med et stivt ben så var det nok vanskelig for ham å bevege seg opp i fjellene.  Han fikk uansett være med til fjells og lå midt i landsbyen og fulgte med på folk og fe som kom og gikk uten å gjøre noen tilnærmelser.

Chesho hund som ville bli med meg	Cheso ridetur
Persima Chesho Gjeter hans om sov med en av kangalblandingene

Zviadi lurte på om jeg ikke vil ta meg en ridetur, han salet opp en flott fuks for meg og jeg var klar for å besøke nabolandsbyene.  Må berømme de lokale hestene, fantastisk godlynte og stødige på bena.  Ingen problemer å ri avgårde mens resten av flokken ble igjen i landsbyen.  Glad og fornøyd med toppede ører loffet han avgårde på veien langs Pirikita Alazani Elven.    Etter et par kilometer traff jeg på en gjeter med 2 mindre kangal blandinger.  Gjeteren lå å sov rett nedenfor veien med den ene hunden hvilende i fanget.  Den andre var tydelig på jobb.  Når jeg kom ridene så kviknet de til og vekket gjeteren som kom opp for å slå av en prat.  Litt språkproblemer nå, så det ble med litt gestikulering og smil og latter, og litt tørrfisk til hundene hans.

Jeg kom over en gjeng med uniformerte militære som lå å slappet av i gresset og hadde med seg noen flotte KO’er.  Selvsagt ville jeg bort å hilse og prøvde meg på å spørre om jeg kunne komme bort.  Ingen kunne engelsk og jeg ble blankt avvist.  Hånsignaler sa stopp.  Så dessverre fikk jeg ikke noe mer informasjon om militærets bruk av hundene, annet enn en titt på avstand.

Etter å ha ridd over en stri elv, befant jeg meg plutselig midt i en kuflokk, ingen mennesker i nærheten.  Plutselig skvatt hesten til, og forbi kom det en kvikk og glad stor langbeint kangal.  Sannsynligvis var det flokken hans, men siden jeg var til hest så ble jeg ikke oppfattet som noen trussel.    Jeg fortsatt et stykke sammen med kuene og hunden og følte meg litt som en Kaukasisk gjeter.  Helt herlig.

Fortsatte til landsbyen som heter Cheso og red litt rundt i gatene og så på livet.  Som alle de andre landsbyene gikk det kuer, hester og hunder rundt omkring blandt de få menneskene som bodde der. 

Vi fortsatte videre nesten til Parsma.  Her slutter veien før landsbyen og man må igjennom et steinbrudd for å komme til landsbyen.  Så denne gangen snudde jeg her.

Cheso village ved Pirikiti Alazani elven	Langs Pirikita Alazani Elven. Satt og observerte disse i et par timer valper og voksne
Stor flokk med vokterhunder 10 til 12 stykker

Beso, eieren av gjestehuset Samtsikhe hvor jeg bodde skulle kjøre noen fotturister inn til Parsma en dag og spurte om jeg ville være med, og så kunne jeg gå tilbake.  På veien innover kom vi forbi en saueflokk som var voktet av en 8-10 hunder.  Noen av den lettere typen kom fresende mot bilen og var superaggressive, i bakgrunne fikk jeg se de 2 store som satt igjen oppe hos sauene.  Jeg lente meg ut av vinduet og fikk tatt noen bilder av disse fine hundene.  Ved slutten av veien bestemte jeg meg for å gå igjennom steinbruddet og inn til Parsma.  Der møtte jeg på flere vokterhunder, og noen turister som hadde satt opp telt.  Stoppet og pratet litt og prøvde å komme nær nok hundene til å få tatt noen bilder, men det var ikke så enkelt.  De var veldig opptatt av arbeidet sitt og enset meg ikke i det hele tatt.  Jeg bestemte meg for å begynne på den lange turen tilbake til Dartlo, men helt ærlig så var jeg litt bekymret for å gå forbi der hvor den store flokken med hunder var.  Etter å ha gått noen kilometer fikk jeg øye på en seter på andre siden av elven hvor det gikk et valpekull med sauene.  Jeg gikk frem og tilbake mens jeg prøvde å finne en vei over den stri elven, men det var ikke mulig å passere.  Jeg satt meg ned ved elvebredden i en times tid og observerte hundene og valpene på avstand.  Her gikk sauene i ummidelbar nærhet til setra og kun hundene gikk sammen med de.  Jeg så en dame som holdt på med klesvask på setra og en mann som jobbet med noen gjerder.  Hundene tok av og til en avstikker bort til de og fikk en klapp og litt kos og så gikk de tilbake til jobben sin.  Valpene tumlet rundt og det var artig å se at mannen la seg på gresset og lekte og koste seg med de.  For meg så var det interessant å bare sitte der å se på hvordan hverdagslivet til disse hundene fungerte i fjellområdene.

Mens jeg satt der, kom det en bil forbi og spurte om jeg ville sitte på til Dartlo.  Litt lettet takket jeg ja, og unngikk å passere den store flokken alene til fots.

....Fortellingen fortsetter i kalenderluke 22

En dag i fjellet omgitt av hester og nydelig utsikt