KGFH's Julekalender 2019
Luke 22
Tur til Georgia, Del 2
av Cindy Bente Andersen
En annen dag gikk jeg opp på den høyeste toppen i nærheten av Dartlo. En skikkelig anstrengde tur opp, men wow. Der satt jeg midt i en enorm blomster eng i alle regnbuens farger med en flokk vakre hester omgitt av fjellkjeder med hvite topper på alle kanter. Kunne se langt inn i Russland. Åhh så herlig. Jeg speidet rundt og der gikk det saueflokker med gjeter og hunder i liene rundt meg på alle kanter. Hundene lå på utkikksposter på oversiden av flokken, pent dandert i en halvsirkel. Nesten alltid lå den en hund ved siden av gjeteren. I mitt neste liv vil jeg bli gjeter i Kaukasus 😊 Jeg tilbrakte størsteparten av dagen der oppe på fjellknausen min, tok bilder av hestene som gikk rundt meg og bare observerte hundene på avstand. Det er ikke trygt å nærme seg en slik flokk i fjellene. Om man vil være med flokken en dag i fjellet, så må man nok organisere med gjeteren og bli med på trekket fra de går ut om morgenen.
På vei tilbake til Dartlo, gikk jeg igjennom Kvavlo som ligger på oversiden. Der er også et gjestehus hvor eier har flere vokterhunder. Dessverre så var hundene ikke tilstede når jeg kom dit, så jeg fortsatt nedover mot Dartlo. Her klarte jeg å rote meg inn på et hellig område. Dvs. Det stod en hest der, og lå et kors på bakken, så jeg tenkte det var et fantastisk sted å ta bilder. Når jeg gikk dit kom det plutselig folk tytende ut fra alle stands (trodde jeg var mutters alene der oppe jeg :-O ), og noen fikk forklart på engelsk at det var et hellig sted og forbudt for damer. Hvor var disse engelsktalende menneskene når jeg trengte de ellers da? :-D
Tiden i Dartlo var fantastisk, menneskene var så gjestfrie. Jeg kunne sitte på rommet og så kom plutselig Zviadi og ba meg bli med på en runde i landsbyen. Han snakket dessverre ikke et ord engelsk, men vi fikk nå kommunisert på et vis. Han tok meg med og introduserte meg til absolutt alle som bodde i landsbyen. Litt surrealistisk å stå der å prøve å kommunisere med folk som samtidig står og klapper og klør på kyrne sine. Så ble jeg invitert hjem til ham og broren Sasha. Var jeg ute og gikk i landsbyen alene, ble jeg hanket inn i et hus fort som fy. Kom kom, så fant de frem en notisbok, og så tegnet vi det vi skulle si. Masse smil og latter og de fant frem alt de hadde av godsaker i huset i håp om at du ville smake på noe. Særlig brennevin, som jeg klarte å få vridd meg unna hver gang hehe
 |
 |
| Hestemann med pakkhesten kommende bak | Pakkhester fra setra til Dartlo |
Det kom stadig folk ridende ned fra fjellene fulgt av pakkhest med varer fra setrene. En kar hadde sluppet løs pakkhesten sin sammen med resten av flokken som gikk nedenfor landsbyen. Jeg satt et stykke oppe i lia og tittet på hele scenarioet. Hesten var tydelig fremmed for de andre og det var litt vrinsking og knuffing og løping hit og dit. Så kommer eieren av pakkhesten ridende tilbake, han setter kursen på stien oppover mot fjellet og uten å stoppe roper han på pakkhesten sin. Med en gang forlot pakkhesten sine nye venner og spurtet opp til eieren og fulgte ham tilbake opp i fjellet. Løs, uten tau eller noenting. Jeg satt der og var så imponert som jeg sjelden har vært over folks kontakt med sine dyr. Wow.
 |
 |
| Omalo, vokterhund langs veien | Omalo |
Tiden for å reise tilbake til Tbilisi nærmet seg. Litt skremt av bilturen inn hadde jeg allerede undersøkt om det var mulig å bli hentet av et helikopter. Det gikk ikke. Beso skulle inn til byen samme dag da, og jeg fikk lov til å sitte på med ham. Siden han snakket flytende engelsk og var en virkelig trygg sjåfør føltes det bedre enn turen inn. Uansett hadde vi ikke kommet et par kilometer en gang før det viste seg at veien hadde rast ut. Vi måtte vente på at en hjullaster skulle lage en ny veistrekke slik at vi kunne passere. Annet enn det, så gikk tilbaketuren greit. Flere steder møtte vi på flokker med sau og vokterhunder, folk til hest med vokterhunder, så jeg fikk nå fotografert litt på veien tilbake også 😊 Dessuten så stoppet vi i Omalo så jeg fikk besøkt den landsbyen også. Her er det mer turister, så ikke så interessant for meg egentlig. Flotte bygninger da.
 |
 |
| Vano. George, David and me | Vano. George og meg med en valp hver |
 |
 |
| Vano. Hannhund | Vano |
 |
|
| Tbilisi. Foss med varmt vann som byen har navnet sitt fra | |
Tilbake i Tbilisi hadde jeg en avtale med FCI dommer George Schogol om å møte ham en dag. George kom og hentet meg på hotellet og kjørte meg til oppdretter Vano Xaritonashvili hvor han også hadde organisert for at David Ribashvili skulle komme. David er FCI dommer på Kaukasisk Ovtcharka, har rasen selv, og har også arbeidende hunder og saueflokker oppe i fjellene. Antagelig noen av verdens mest kunnskapsrike personer om denne rasen var jeg så heldig å få møte denne dagen. Vano og David snakker dessverre ikke engelsk, men heldigvis kunne George oversette for oss. Vano hadde veldig fine KO’er og han hadde også leveringsklare valper. Vano sine hunder var ikke overtypet (kan jeg bruke det ordet) slik som man ser mer og mer nå om dagen. De var forholdsvis høye på bena, med korrekt forhold skall, snute og bredde kinn og bredde/dybde snute. Dette så vi også på valpene. Det var veldig interessant å få sitte på gresset med disse flinke mennene og vurdere valpene, og se hvordan David målte proposjonene og delte med oss andre. Jeg og David fikk diskutert litt stamtavler og blodslinjer også. Rart hvordan «alle vet de samme tingene» uansett språk og hvor man bor i verden. Bl.a. når det gjelder historien bak Zhan Krist så ble nok David overrasket når jeg hadde informasjonen han hadde tenkt å fortelle meg allerede.
Etter besøket på kennelen tok George meg med rundt i Tbilisi og fortalte historie om byen og viste meg serverdigheter. Deretter var vi å spiste en nasjonalrett. George fortalte også endel om et internasjonalt show de skal organisere i Tbilisi, viste meg de flotte omgivelsene og fortalte om planene rundt. Håper det ordner seg, det hørtes fantastisk ut.
 |
| Tbilisi. Snill mann gir gatehund vann |
I Tbilisi var det mange hunder, også gatehunder. Flere så ut til å kunne være KO blandinger, men det var nå litt av alt. Jeg møtte også på den største KO’en jeg har sett noen gang i gatene i Tbilisi, en korthårs variant. En eldre kar var ute med et par eldre KO’er på kveldstur uten lenke i de travle gatene. Også her ble jeg rørt over folks omsorg for dyrene. I Tbilisi på sommeren kan det bli svært varmt, gjerne opp mot 40 C. Det var en slik varm dag jeg var ute å gikk og så at det var flere hunder samlet rundt vannfontenene. Men de rekker jo ikke opp. En mann som var ute og gikk med sønnen sin, stoppet ved en fontene. Lagde en kopp av hendene sine, fylte den med vann og lot gatehundene få drikke. Jeg sitter igjen med et godt inntrykk av menneskene i Georgia. En travel forretningsmann stoppet ved en blind mann, fant frem lommeboka og puttet 100 lari i neven hans (det er ganske mye penger). Det var ikke noe mas med selgere og slikt i gatene noe sted. Et stolt folk med respekt for seg selv og andre. Jeg gleder meg til neste tur.
Cindy Bente Andersen
Georgia, Juli 2017
